Foreldreskapet kan berike og utfordre parforholdet – er man enig om hva slags foreldre man skal være for barna? Deler man de samme verdier og normer? Det er så mange ting man som foreldre må enes om, forhandle og kompromisse om. Hvor rigid eller fleksibel skal man som foreldre være? Hvor viktig er det at foreldrene opptrer likt? Setter man gode grenser? Får barna nok varme og omsorg? For mye? Her er mange spørsmål som kan sette samarbeid på prøve.
Det kan være tidkrevende å være forelder, for noen mer enn andre, dette kan gå på bekostning av foreldrenes egentid og tid til å være kjærester. Her kan kryssende interesser komme til overflaten og gjøre det vanskelig å samarbeide.
Når foreldre ikke bor sammen kan samarbeidet få en ekstra dimensjon. Hvordan skal man samarbeide til barnas beste når barnet lever sitt liv i ulike verdener – på ulike steder? Begge foreldrene må gi avkall på helheten og den fulle kontroll. Hvordan takler man dette?
Det er nokså vanlig å leve i familiekonstellasjoner hvor det bor barn som ikke er ens egne men partnerens. Hvordan utøves ”bonusforeldreskapet”? Hvor mye tillater partner og barn at man får bestemme over forhold som angår disse barna? Her kan det være ulike behov, og et vanskelig landskap å bevege seg i.
Endringer i livet – som første gang man blir foreldre sammen, eller når barna flytter hjemmefra – kan skape en ubalanse i familien og parforholdet. For noen kan det oppleves som en krise og gi grunn til å søke hjelp.