Det som særpreger bekymringer er at den ene negative tanken tar den andre, og at tankene kverner rundt i hodet uten å føre til problemløsende atferd. Bekymringer kan føre til rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Faktorer som øker din sårbarhet og gjør deg mindre skikket til å takle fremtidige kriser.Det er med andre ord ofte lite hensiktsmessig å bekymre seg – men hvordan kan du greie å la være? Bekymrer du deg for mye? Vi kan hjelpe deg med dine bekymringer slik at de ikke trenger å styre ditt liv.
For omtrent 70 år siden kartla forskere hva folk stort sett bekymret seg om.
Hovedtemaene viste seg å være utdannelse, forhold til andre mennesker, familie, økonomi og helse. Undersøkelser i de senere år viser at vi bekymrer oss stort sett for det samme i dag. Dette til tross for at vi siden den gang har fått atombombetrusselen, Aidsepidemien, trusselen om konsekvenser av drivhuseffekten og terrortrusselen. Det typiske for bekymringer er altså at den ene negative tanken tar den andre, og at tankene kverner rundt i hodet uten å løse et eneste problem. Det er med andre ord ofte lite hensiktsmessig å bekymre seg.
Hvorfor er det da slik at vi går rundt og bekymrer oss?
En kan dele svaret inn i tre:
- Distraksjon – når du bekymrer deg for småting, unngår du å bli konfrontert med mer alvorlige problemer.
- Forberedelse – du tror at bekymringer fører til at du vil bli bedre skikket til å takle fremtidige vansker.
- Opprettholdelse av et positivt selvbilde – dersom du ikke bekymrer deg for dine barn, er du en dårlig mor.
I virkeligheten holder ikke disse begrunnelsene. Tvert imot er det slik at bekymringer kan føre til rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer – faktorer som øker din sårbarhet og gjør deg mindre skikket til å takle fremtidige kriser. Enkelte bruker 70-80 prosent av våken tilstand til å bekymre seg. Men tar bekymringene overhånd, finnes det løsninger. Vi kan hjelpe deg med dine bekymringene slik at de ikke trenger å styre ditt liv.