Du kjenner sikkert til det. En knugende følelse i magen, problemer med å konsentrere deg, glemsomhet og vanskeligheter med å sovne fordi du ligger og tenker på alt du har å gjøre. Alt dette er symptomer på stress. Vet du egentlig hva som skjer i kroppen når du er stressa? Og hvilke konsekvenser det kan få for deg om du sliter med høyt stressnivå over lengre tid? Hvor mye stress er for mye? Trenger du hjelp til å bli kjent med dine stressgrenser? Ønsker du å ta kontroll over hverdagen og ditt stress? Vi hjelper deg med å håndtere stress og dermed forebygge helseplager.
For mange er stress en naturlig del av hverdagen. Å føle seg stresset når en befinner seg i pressede situasjoner, er helt normalt. Uten denne egenskapen ville det faktisk være vanskelig for oss mennesker å overleve. Kroppen vår er utstyrt med en naturlig aktiveringsreaksjon som respons på truende situasjoner eller stimuli, som hjelper oss å holde oss fokusert, oppmerksomme og beredd til å handle når vi trenger å takle utfordrende situasjoner. Stress i seg selv gjør oss ikke syke – men når stresset blir for intenst eller varer over lengre tid kan det begynne å gi oss følelsesmessige, psykologiske og atferdsmessige reaksjoner som gjør oss sårbare for fysiske og psykiske vansker.
Kortvarig stress kan være nyttig, mens langvarig stress kan medføre risiko for livstruende sykdommer. Det henger særlig sammen med utskillelsen av adrenalin og kortisol. Det er dokumentert at langvarig stress kan forårsake helseproblemer, slik som hjerteproblemer, og at det øker risikoen for alvorlige infeksjonssykdommer og kreft. Det er også funnet sammenheng mellom stress/stressfett og f.eks. benskjørhet og diabetes. I en Dansk undersøkelse har en fulgt 12 000 menn siden slutten av 1970-årene og funnet at stressede menn under 55 år har dobbelt så høy risiko for å dø av hjertesykdom. Samlet sett har de 30 % prosent høyere risiko for å dø tidligere enn andre menn.
Nettopp på grunn av både de fysiske og psykiske helseplagene som stress medfører, er det viktig å kjenne sin egen grense. Men eksakt hvor denne grensen går varierer fra person til person. Noen mennesker klarer å stå i mot store påkjenninger over lang tid, mens andre har en mer sensitiv frustrasjonsterskel.
Ens evne til å tolerere stress avhenger av mange faktorer inkludert kvaliteten på ens relasjoner, ens syn på livet og verden, ens emosjonelle intelligens, samt biologiske og genetiske faktorer.
Et støttende sosialt nettverk av gode venner og familie er en av de største bufferne mot hverdagens slitasje. Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.
En følelse av kontroll over ens egen situasjon er også vital for å håndtere og mestre stress. Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder. Mennesker som er sårbare for stress har en tendens til å føle at mye eller alt som skjer med dem er utenfor deres kontroll.